tirsdag 19. februar 2013

Johan Orrenius + Jörgen Lennartsson

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men da svenske Jörgen Lennartsson var trener for Stabæk, hadde jeg ikke noe mer utfyllende inntrykk av ham enn at han så ut til å ha den samme leie vanen som Åge Hareide til å gå med v-gensere som er akkurat en størrelse for liten. Nå er Jörgen Lennartsson tilbake i Sverige, hvor han trener Elfsborg, med langt større suksess. I nestsiste nummer av det svenske fotballbladet Offside har den nye redaktøren Johan Orrenius (som gikk fra Expressen til Offside, hvor han deler redaktørskapet med Anders Bengtsson; begge er skrivende redaktører) fulgt Lennartsson gjennom den neglebitende finishen i Allsvenskan, som endte med gull til Elfsborg.

Reportasjen er nok et eksempel på noe av det viktigste livet har lært meg: Uansett hvor intern, uansett hvor for svenske øyne only en Offside-sak kan fortone seg, er den verdt å lese. Særlig fordi når Orrenius en kveld drar hjem til Lennartsson for å intervjue ham under en Champions League-kamp, skjer det noe så vakkert at det er vanskelig å si noe mer uten at det blir, som Erlend Loe en gang sa om hvorfor han liker Scarlett Johansson, «banalt om jeg skal begynne å forklare hvorfor».

Men jeg skal prøve. Champions League-sendinger er for meg, som for mange, sikkert, et høydepunkt i midtuken, men det er også noe litt skjørt ved dem. Skal du se kampene på sportsbar i Oslo, for eksempel, kan det hende du må bruke tid på å finne en bar hvor det er plass, kanskje finner du ikke en litt før ut i første omgang, i pausen står du i ølkø, og det verste er at når kampen er over, er det aldri helt sikkert om de du er sammen med vil bli igjen til høydepunktene fra de andre kampene. Det er så klart forståelig, man skal tidlig opp dagen etter, man orker ikke sitte gjennom kampanalysen til Guro Fostervold, Jan Åge Fjørtoft og «Die Elche», men det er også noe litt hjerteskjærende og prematurt ved det. Det er som å ikke ville se ekstrascenene etter rulleteksten i Marvel-filmer. Som å gå før nachspielet, selv om nachspielet begynner allerede i 23-tida. Som når redaktøren min på morgenmøtet noen ganger sier "nei, skal vi bare sette i gang og jobbe". Nei, jeg vet: "I get through the day, but late at night/Made love to my pillow, but it didn't feel right", synger Sting. Akkurat sånn er det for meg å se "Goalshow" alene.

Og det er det som er så fantastisk med Jörgen Lennartsson. Han vet hvordan jeg har det. Han ser meg.
- Simen V. Gonsholt.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar